Wu Tang ClanDe lærde strides om når rapens gullalder var, slik er det med mange eller egentlig nesten alle sjangere innenfor musikken. Men de aller fleste vil nok godta at rapens gullalder falt på 1980- og 1990-tallet, kanskje helst mellom midten av 1980-tallet og midten av 1990-tallet. Det var for eksempel at Run D.M.C. slo gjennom kommersielt og ble de første raperne som virkelig tok av i mainstreamens verden. Etter det slo gangsta rap i gjennom med NWA på slutten av tiåret, og ble fulgt av suksesser som Snoop Doggy Dogg tidlig på 1990-tallet. Mange vil sikkert også huske LL Cool J, Ice-T, og Public Enemy fra denne perioden, for ikke å snakke om kommersielle suksesser til litt mindre anerkjente artister som Vanilla Ice, MC Hammer, og Fresh Prince.

De som virkelig går inn og gjør en kvalitetsmessig analyse av rapen er imidlertid mer opptatt av andre rapere som kanskje ikke er så kjente for dagens almenhet, som for eksempel Jungle Brothers, De La Soul, og Erik B. & Rakim. A Tribe Called Quest og Wu Tang Clan fikk også sine gjennombrudd, men det var helt på slutten av perioden og var kanskje heller med på å starte en ny æra innen rapens historie.

Noen ser på 1993-94, enten slutten på gullalderen eller en bitteliten andre gullalder, som et annet høydepunkt i rapens historie. Da kom det ut flere innflytelsesrike album som blandet mange interessante elementer, fra nye beats til scratching, referanser til gamle hits, og spennende nye måter å skape flyt på. Både Nas og Outkast var, hver på sitt vis, pionerer for denne nye måten å lage rap og hiphop på. Nas var mer konvensjonell rap men på et utrolig avansert nivå, mens Outkast var et veldig eklektisk band som overskred grensene for hva som var rap, hip hop, eller andre sjangere.